Skal Norge nå både klimamålene i 2030 og regjeringens mål om 8 TWh solkraft må vi øke produksjonen av solenergi betydelig fra dagens nivå.

‍For å være i stand til å øke krafttilgangen trenger vi areal og vi må̊ ta i bruk de arealene vi kan. Samferdselssektoren har et betydelig potensial til å utvikle prosjekter med solkraft produksjon, og det kun ved å utnytte konfliktfrie, «gråarealer» som allerede beslaglegges.

- Vi må installere solenergi både på bakke og bygg for å unngå kraftunderskudd om kort tid, og solkraft på arealene langs vei og jernbane er en lavthengende frukt, sier Trine Kopstad Berentsen, administrerende direktør i Solenergiklyngen.

På oppdrag fra Solenergiklyngen og VIA - næringsklyngen for transportinfrastruktur, har Norconsult laget en rapport som ser på potensialet for etablering av solkraft på arealer avsatt til samferdselsinfrastruktur i Norge. Rapporten lanseres i samferdselsteltet, tirsdag 15. august under Arendalsuka.

- Solceller i samferdselsinstallasjoner vil kunne plasseres på grå arealer langs vei og bane, og bidra til stor kraftproduksjon for Norge. Jeg håper å se mange flotte solkraftinstallasjoner på slike plasseringer de neste årene. Da må noen gå foran og bygge de første anleggene, og Norconsult blir gjerne med på laget, sier Alise J. Hjellbrekke, seniorrådgiver solenergi og lagring, i Norconsult

I dag hindres denne typen utbygging av en rekke barrierer. Regulatoriske barrierer som f.eks. konsesjonsprosess og reguleringsplan står sentralt, men også praktiske spørsmål knyttet til drift og vedlikehold, trafikksikkerhet, forretningsmodeller og eierforhold står ubesvart. Disse er i stor grad knyttet til norske og nordiske forhold og regelverk, som det i dag mangler erfaringer og testresultater fra for å besvare.

Det finnes både eksisterende og kommende prosjekter hvor forholdene ligger til rette for oppnåelse av god kost-nytte, og kartlegging viser at det er fullt mulig å ta solkraftprosjekter i samferdselssektoren det neste steget mot realisering.

- Ved å samarbeide på tvers av verdikjeder og bransjer har vi som felleskap de beste forutsetninger for å få integrert solkraftproduksjon i samferdsel, så her er det bare å gå i gang og bygge anlegg, sier Helen Roth, daglig leder i VIA - næringsklyngen for transportinfrastruktur.

Det er vurdert både eksisterende infrastruktur og et utvalg nybyggprosjekter.

‍

Noen hovedpunkter fra rapporten:

·        Solkraft kan tilpasses og integreres i en stor del av vår samferdselsinfrastruktur i dag. Kost-nytte varierer, men ved utvelgelse av de mest egnede prosjektene er det estimert et utbyggingspotensial på i overkant av 0,6 GWp innen 2030.

·        Det er først og fremst kartlagt solkraftpotensialet forbundet med veiprosjekter, men tilsvarende prosjekter i forbindelse med jernbane og lufthavn kan være like aktuelle.

·        Av de kartlagte konseptene ligger det største potensialet i utnyttelse av store motorveikryss og bygg- og rasteplasser. Det er spesielt for prosjekter på Sør- og Østlandet at det er mest å hente per i dag, både med tanke på tilgjengelige arealer og høy energiproduksjon.

·        I tillegg til utbygging på bygg og annen infrastruktur kan også solkraft bygges som rene kraftanlegg med leveranse direkte til kraftnettet, men potensialet fra dette kommer i tillegg til det som presenteres i nevnte rapport.  

·        Samferdselssektoren kan med potensialet på 0,6 GWp bidra til en vesentlig økt installasjon av solkraft i Norge, tilsvarende en dobling sammenlignet med totalt installert solkraft per utgangen av 2022.

·        Sammenligner man energiproduksjonspotensialet fra sol i samferdsel med dagens energiforbruk i veitransporten (ca 40 TWh per år, hvorav i underkant av 2 TWh per år er elektrisk forbruk) vil solkraft kunne gi et vesentlig bidrag.

·        Sett i sammenheng vil det kartlagte solkraftpotensialet årlig dekke omtrent 30 millioner km med motorveibelysning eller 3 milliarder km kjørt med elbil.

‍

Foto: adobe stock | Pellinni

Rapporten i sin helhet kan du laste ned her.